Ris og ros i november

Vi skriver 9.november, åtte måneder siden siste blogginnlegg.   Det forteller meg at livet med hund i huset stort sett leves uten pc :-)  , særlig i den lyse årstid.  Jeg hopper nå  foreløpig over hele sommeren (en veldig bra sommer!), og gir meg rett i kast med det som ligger meg på hjertet nå.

I hele vinter, fra januar da Aika var ca 13 uker, gikk hun og jeg på valpekurs – grunnkurs – teknikkkurs,  i alt tre kurs a ca 10 kurskvelder,  to ganger i uka.   Intense greier,  men helt uvurderlig for meg iallfall som førstegangs hundeeier.  Og noe skal man jo gjøre på kveldene etter en lang og kjedelig, felles kontordag – så hvorfor ikke gå på kurs ?   Men neste  trinn på kursstigen, ”Bronsemerket”, det sto vi over – da var vi klare for mer målrettet fuglehundopplæring.

I sommer har vi vært med på et par samlinger,  veldig bra som inspirasjon til egen trening, men nå var vi klare for litt påfyll igjen.  November er en fin måned for litt alternativ aktivitet.

Denne helgen har derfor Aika og jeg vært på Grunnkurs hos Fuglehundens Verden på Kløfta.  I teorien altså det samme kurset som jeg gikk i vinter (det ene av dem),  men nå med krav til at hundene skulle være minst seks måneder – og kun med fuglehunder.  I vinter var vi faktisk eneste fuglehund!  Ganske besynderlig i et område der 80% av hundene er engelsk settere (omtrent iallfall..)

På helgens kurs var vi 11 fuglehunder i alderen seks måneder til seks år.  Noen hadde vært på kurs før, mange ikke.  Du verden så godt det var å stille med litt erfaring!   Det var veldig ok å kjøre en hel helg med innkalling, sitt , avstands-sitt og bli.  Kjent stoff med ny vri, flere provokasjoner og ikke minst for min del med mer erfaring i bagasjen. Dermed fikk vi en veldig god miks av nye utfordringer og god mestringsfølelse.  Det siste skal slett ikke undervurderes for både to- og firbente!

En god følelse var det for mor da nesten alle hundene, inkl de to på begge sider av Aika, løp ut under sitt og bli mens Aika satt som en påle,  tre ganger på rad.   Vi gikk  minst 60 meter vekk og tilbake, det tar tid det.  Flink jente J 

Lineføring fikk også en ny betydning,  det syntes jeg var litt dill i vinter  - det skal  innrømmes.  Nå så jeg hvilken god kontakt- og oppvarmingsøvelse dette var.  Også fikk vi masse skryt J    ”Nydelig ”  J

Kurs-innkalling fungerer jo gjerne veldig bra, situasjonen er så forutsigbar.  Men i helgen har jeg lært (håper jeg) masse om kroppspråk osv for å korrigere når det ikke går helt som planlagt i første omgang. 

Jeg må få skryte av ”Fuglehundens Verden” generelt også,  veldig gode instruktørere, fine treningsforhold og flotte lokaler.  Vi vekslet mellom to øvelser ute og to teoriøkter inne (mens hundene hvilte i bilen) hver dag,  det fungerte veldig bra synes jeg. Blir øktene for lange blir iallfall jeg en elendig hundefører.  

Nå er vi skikkelig slitne begge to, men fulle av tro på oss selv og at vi er på rett vei.

Og du som leser dette: Husk å rose noen i dag! 

Dekk

Det er mye hyggeligere med en hund på fanget enn en lap-top, og Aika er ganske flink til å søke oppmersomhet.  Tilsvarende lite blogging.

Aika er nå fem måneder, og det er tre måneder siden hun kom til oss.   Det er ikke til å legge skjul på at det meste har dreid seg om henne disse månedene, men det er jo bare kos.

Dagene på kontoret går fortsatt fint.  Aika er egentlig en skikkelig B-hund og sover gjerne fra vi kommer og fram til lunsjtid, og gjerne så tett opp til radiatoren som det er mulig å komme.

Nærmere deg min ovn, nærmere deg

Skal vi hjem snart nå?

Men nå er hun mer våken på ettermiddagen, og hilser med stor glede på alle som måtte finne på å komme innom. Forøvrig  leker hun med det hun kommer over.  Litt rampestreker hører med, som å finne god-bit-posen i sekken min og tømme den.   Mange dager klarer hun seg helt uten tissepause før vi skal gå hjem, så nå kunne hun klart seg alene hjemme.

Veldig sliten etter kurs, kos i sofaen

Vi er kommet langt på kurs 2 nå, såkalt Grunnkurs.  Mye repetisjon og terping fra valpekurset, men den siste uka har "dekk" stått på programmet, til stor frustrasjon for oss begge.  Hun var ikke i nærheten av å legge seg ned, men så på meg med et fortvilet blikk:  "Hva er det du vil jeg skal gjøre da??"   Men, eureka, på torsdag klarte vi det - på kontoret - under en kontorstol!    Gjentatt med suksess under en fotkrakk på hytta, så dette skal vi få til.  Puh.

Vi trener impulskontroll foran dører og matskåla, og det går riktig så bra synes jeg.  Aika sitter pent og venter ved siden av skåla til jeg sier værsågod.  Med mindre hun er veldig sulten og det ligger fiskekake på toppen..  Da må jeg snakke fort!

Bil er noe herk.  Hun sitter i buret hele veien, og blir selvsagt veldig sliten, men hun klager ikke.  Derimot må jeg passe på koble henne før vi går ut dersom vi skal kjøre bil, ellers har vi en laaang innkalling foran oss.  Hun har rett og slett forstått at noen ganger "lønner" det seg ikke å komme helt fram til meg men holde noen meters avstand. Kanskje kan vi være ute litt lengre, leke litt mer eller slippe den bilen?

Bil er noe herk,  flere timer i denne stillingen tar på

Det blir litt bilkjøring på oss, for vi har tatt turen til hytta på fjellet hver eneste helg. Å dømme etter den gleden Aika utviser når vi kommer fram er det verdt bilturen.  Hun storkoser seg inne og ute, og forsvarer hytta med bjeff.   I fredelige skiløyper kan vi kose oss i timesvis mens hun løper løs, med god tid til å snuse.  Jeg satser på at det var vinden som gjorde at jeg ble oppmerksom på to ryper bare noen meter foran oss før hun så dem idag, hvis hun i det hele tatt så dem.  Men leiet ble grundig undersøkt.

Stensparken jippi

Stensparken en tidlig morgen

Vi gruer oss til båndtvangen begge to.   Aika løper og koser seg, og jeg nyter å se henne løpe.  Hun løper aldri langt, og kommer alltid når jeg roper henne inn. Vi får sogar ros for det av forbipasserende, stas.

De daglige turene våre skogen er et must for osss begge, og en runde i Stensparken med mange andre hunder er heller ikke å forakte.  Hun er definitivt ikke redd for andre hunder lengre, tvert om kan hun være litt bråkjekk og dominant.  Greit å møte noen som tar igjen av og til.

Afterski. Tørrfisk ute.  Tørt kjøtt inne

Planen for de neste to ukene er klar: Løpe masse ute, og trene sitt, dekk og bli.

Hyttekos

Lek og aking på hytta

Vi har løypene helt for oss selv, og det er like fint utenfor

- og da har Aika lukket lokket på Mac'en, tråkket i tastaturet og krafset meg på armen nok for i kveld :-)

Vinterferie!

Etter å ha gått på valpeskole to dager i uken i mange uker har vi jammen fortjent vinterferie!
Vi er jo så utrolig heldige å ha en hytte på fjellet, verdens beste sted å tilbringe ferien.

Bilturen opp hit tar fort tre timer med litt kø og handling på veien.  Aika roer seg helt greit i buret, men hun sitter og følger med hele tiden.  Resultat:  Hun er utslitt når vi kommer fram.  Jeg håper hun etterhvert finner ut at det går an å legge seg ned og sove.

Aika rundet fire måneder forleden, og jeg er glad for at hundebøkene mine bekrefter at vi er inne i en ny fase nå.  I går hadde vi besøk av en vorster,  like gammel som Aika, og han heter Ramp.   Vi kunne lånt det navnet noen ganger.  "Jeg hører bare det jeg vil" synes å være holdningen.   Jeg må iallfall sørge for å ha godbiter eller en leke på lur for å vinne kampen mot andre hunder eller andre ting som er attraktivt.   Men generelt holder hun veldig god kontakt når vi er ute,  aldri mange metre unna.

Vi har nok noen spøkelser utenfor hytta, for av og til bjeffer hun (innenfra) mot noe imaginært ute.  I går erfarte jeg henne også for første gang som vakthund, vi fikk besøk mens hun var ute.  Han behøvde ikke banke på for å få oppmerksomhet nei.   Litt bjeffing hører jo med, vi får bare håpe og tro et blir for mye.

En ny vane er også alltid å ha noe i munnen når hun er glad og skal hilse.  Jeg har spionert gjennom vinduer og glassdører, og ser at hun i utgangspunktet ligger rolig men så finner seg noe å ha i munnen når hun hører at jeg kommer.   Vitner om apporteringsglede sies det, og det er jo flott.

Da vi hadde tilbrakt i overkant lang tid i sofaen i morges (det er jo OL på TV) apporterte hun skistøvelen min.  Antagelig tilfeldig for henne, men jeg synes jo det var ekstra hyggelig.  Jeg tok hintet,  begynte å kle på meg, og fant fram potesokkene hennes.   Da gikk hun og gjemte seg, de sokkene er jo ikke akkurat så populære.   Men etter litt ignorering mens jeg ordnet ski osv kom hun jammen traskende med sokkene.  

En riktig fin tur fikk vi i dag også.  Vi fant sogar spor og lukt av rype! Hun traver lystig i vei ved siden av meg, og løper ned noen bakker.  Blir det for mange får hun sitte på armen, helt greit det også (bortsett fra at hun begynner å bli tung for meg å holde, hun vokser fort!).

Her på fjellet går hun i praksis løs hele tiden, men jeg er veldig fornøyd med at hun for et par uker siden fort lærte seg til ikke å trekke i båndet.  Vi gikk litt to skritt fram og ett tilbake noen turer, men hun tok fort beskjeden.   Det ble straks mye hyggeligere å ha henne i bånd, og båndtvangen lurer jo der framme et sted..

Vi er bare halvveis i vinterferien, vi gleder oss til litt selskap og "action" et par dager, og på mandag er vi klare for Grunnkurs.  Valpekurset ligger bak oss.

Shop stop?

Aika og jeg er jo i prakis på samme sted hele døgnet. Det er veldig kos å være så mye sammen  - og jeg sparer masse penger.  Det er jo helt slutt på shopping!  Eller..

Noen gang må kontoret tømmes slik at det kan brukes til møter i storefri. St.Hanshaugen hund og katt ligger i akkurat passe storefri-gangavstand, et fint sted å rømme til.  Der har de jammen mye morro! Vi har selvsagt kundekort, og de er lure nok til å ha det liggende i butikken.  Med andre ord et kort jeg faktisk kanskje få brukt.

Vis av vis ligger United Bakeries.  Aika må jo trenes i å vente utenfor en butikk, ikke sant?  De har veldig gode boller der og Aika begynner å bli ganske flink til å vente.  Vente gjør hun også utenfor Narvesen ved Huseby skole.  To ganger i uka, før valpekurs. Veldig nyttig trening synes jeg. En annen sak (og en annen historie) er at hun er så ivrig når vi nærmer oss skolegården at den kaffekoppen gjerne havner i bakken.

I dag har vi avansert til videregående i vårt eget miljøtreningskurs "shopping".   Aika har vært med i prøverommet!  Nei, jeg tok ikke bilde.  Jeg hadde på en måte nok å holde styr på.  Etterhvert overtok ekspeditørene bikkja.  De var menn, og kledd i grønt fritidsantrekk.   Helt greit å ha med hund inn på Magasinet ja. Nå er vi klare for turer i vintervær også uten skitøy - og høstjakt for den sakens skyld.

Høyer på Egertorget er IKKE stedet for hund, men jammen klarte vi å få kjøpt med oss noen kaffekapsler.  Det er noe absurd ved det å kjøpe kaffe i en butikk med det som må være  Norges dyreste beliggenhet og med betjening som om det var en gullsmed..  Nei, vi brukte IKKE mye tid, det ble 4 av den og 4 av den og 8 av den ved siden av.  (Og kaffen smaker unektelig godt, det skal innrømmes)

Dagens mål var Sportsnett,  jammen lenge siden det var Speider Sport!!  Anton Sport i Bogstadveien, min godtebutikk de siste årene med egen friluftslivsavdeling, har sviktet meg og overlatt alt til Sportsnett. Med beliggenhet i Råhuspassasjen av alle steder.  Akkurat DET kan virke litt besparende i lengden faktisk.  Men godt at en tilgodelapp fra Anton iallfall kunne brukes der.  Neste uke kan jeg hente mine nye fjellski uten stålkant.  Det manglet i kolleksjonen.  Gleder meg til turer på Manfjell med Aika!!

Hele shoppingrunden ble utført med ulltøy innerst og dunjakke ytterst,  sedvanlig antrekk ute, lite egnet inne.  Vi rømte t-banen på Ris og flyktet ut i skogen -  o lykke!!  Neste shoppingrunde tror jeg vi tar i Marka.

I mangel av shoppingbilder illustrerer vi dagens innlegg med et dagsferskt bilde av radiatorhunden (og pipekaninen). Nå har hun inntatt omtrent samme posisjon på kjøkkengulvet hjemme. Shopping tar på!

Anorakkvær på hytta

Hyttelivet er herlig,  og om mulig enda mer stas for firebente tror jeg.

Bilturen til hytta ble lang i går ettermiddag,  med rekordstor trafikk fra Oslo mot fjellet.   Det er mange hytter som lokker når snølaget i lavlandet enda er tynnt.  Aika ser imidlertid ut til å trives greit i bilen, iallfall slår hun seg til ro.  Skal vi dømme etter gleden da hun kom fram var det verdt hele turen, sofaen var inntatt og alle lekene testet lenge før vi to-beinte hadde innstallert oss. De grå teppene, som markerer "lovlig sone", havnet i en haug..

Forrige helg var det ekstremt mye og lett snø her, Aika forsvant faktisk for oss og vi måtte redde henne opp fra en skråning.  Nå har det stabilisert seg, og det er valpelykke på høyt nivå å kunne leke ute i snøen alene når og så ofte hun vil.   Bare å dunke med labben på verandadøren så åpner den seg.

Dagen begynner klokken 0615.  Natten i buret går helt fint, men 0615 er det tid for tissetur og selskap. Syv dager i uka.  På hytta tar jeg med dyne og pute og fortsetter natten i karnappet (på grå sone) sammen med Aika.  Jeg er ikke helt sikker på hvem av oss som koser seg mest..   Når vi (ja, jeg da) så får servert kaffe et par timer senere er igrunnen livet i vater.

Men ut på tur skal vi jo!   Snøfokk, vind og 10 minus er litt utfordrende, men samtidig passe til en liten tur.  På med anorakk og tykk bukse for mor - men hva med Aika?  Vi improviserer, med tilbudstrøye fra Coop str 1 1/2 år, og en østerdalssokk med borrelås i siden.  Fungerer strålende!  Aika synes også det er helt greit, kanskje ikke så dumt at hun er vant med tur i refleksvest.

Det ble en times tur i dag (3 kilometer eller så).  Gøy og litt skummelt med ski.  Aika koste seg i snøen, fikk sitte litt på armen i  lange nedoverbakker, løp fra meg opppover (men ventet ) - og jammen møtte vi Zorro og fikk leke litt også.

Jeg lærte to ting:
1: Når vi går oppover kan det komme noen imot nedover, og da må vi ut av sporet. Fort. Øve!
2: I motvind bærer min stemme 2 cm.   Fram med fløyta.  Øve!

Ja, egentlig lærte jeg en ting til: Det blir kjempegøy med skiturer med Aika!!

Full fart utenfor sporet

Afterski

Travle dager

Egentlig hadde jeg tenkt at Aika skulle få skrive litt nå, men hun ligger rett ut etter første kveld på valpekurs.

Valpekurs er intense greier og fy søren så kaldt det er å holde på med godbiter i ett sett i mange minusgrader.   Vi får øve litt hjemme, det der med å gå i ring etter godbiten fikset vi ikke noen av oss.  Innkalling derimot, der er vi gode! Kjekt å ha noen å måle seg mot :-)

Tema for en av valpekurskveldene er visst "Bli i bilen", men vi kjører jo slett ikke bil!  Man har da månedskort.  Den daglige turen med 17- eller 18-trikken fra endeholdeplassen er bare kos.  På vei til kurs i dag gikk turen ned gjennom Slottsparken, ned i Nationalteateret stasjon og så T-banen,  adskillig mer action. Det gikk også kjempefint,  slett ingen selvfølge.  Bonus for oss begge er alle smilene rundt oss fra denne lille hunden som sitter så rolig :-)

I det hele tatt, vi fungerer riktig så bra i hverdagen - særlig i skogen. Det der med å gå i bånd synes hun som går bakerst (altså jeg) er noe pes,  men vi finner vel ut av det også.   I skogen med 6 meter line på slep har vi god kontakt hele tiden og kan gå i det tempoet som passer oss best begge to.  Godt å være valp utenom båndtvangen!

Redd for andre hunder?  Bare tull :-)   Nå leker vi med alle som vil leke, og ikke minst har vi vært så heldige å ha opptil flere overnattingsbesøk.   "Franske" Theodor på tre år (fransk bulldog) dukker opp både på hytta og hjemme og "engelske" Frøya på 1 1/2 er jo den perferkte venninne å ha med på hyttetur.  Mye god sosial trening med slike gjester på besøk - også så deilig å sove når de drar!

Tror forresten vi må skrive litt mer om hyttelivet, og kontorlivet,  men det får bli en annen dag.

Hurra for skogen

Du verden så heldige vi er som bor "vegg-i-tre" med skogen!

Vanligvis tar vi trikken fra Bislett til Rikshospitalet, og rusler gjennom skogen derfra og hjem (ja, vi er heldige!).  Så også i går.   Men da tok vi en omvei hjem.  Jeg har ALLTID gode opplevelser når jeg tar en omvei hjem, og de blir ikke mindre gode i følge med en valp.

Først kom vi fram til der bekken (som for tiden er mer en elv) går i en bakevje.  Litt forsøksvis vassing - men det er tross alt kaldt i vannet i januar.    Litt lengre oppe møtte vi en St. Bernhardshund  ("Også møtte vi, en St Be-ernardshund" som vi synger på speider'n :-)  "Hålleratteri og hålleratera").  Vel, størrelse ingen hindring, den var morsom å leke med.

Neste hund var en "sur gammel dame" på 10 år, ville slett ikke leke.   Upraktisk da å gå omtrent parallellt.  Så jeg tente min hodelykt og Aikas "rygglykt" og vi tok turen inn i den mørke skogen. Jammen måtte vi ikke krysse bekker stadig vekk, og til slutt var hele stien en bekk. Nye utfordringer som vi koste oss med.  Passe slitne var vi begge to da vi kom hjem (til huset fullt av speidere, men det er en annen historie).

Dagens kontordag forløp om mulig enda bedre enn gårsdagens.  Aika koser seg på kontoret,  hun sover og slapper av hele dagen enten jeg er der eller ikke (jada, jeg HAR sjekket gjennom frost-glasset nå jeg er borte).   Et par korte tissepauser er alt,  ingen grunn til å gå tur.  Det er kun en liten gressflekk ved skolen flaggstang som er godkjent tissested i "mils omkrets".  Dagens mest hørte replikk er likevel "Å, så søt!!"  Vi er tross alt på en skole med mange hundeglade ungdommer!

Men så til dette med skogen da.  I dag gikk vi hele veien hjem - det vil si et stykke i mer eller mindre trafikkert strøk først.  Aika vil hilse på alle, alle vil ikke hilse på Aika.  Enkelt og ikke greit.  Men vi øvde på Sitt og Bli ved alle fotgjengerkryss, fin øvelse for oss begge det.  Men for et pes å holde henne unna biler, folk og syklister -  vi logret like mye med halen begge to da vi kom til skogen!  Det vil si,  Aika logret enda mer da hun kom til kjente skogstrakter.    På ukjente stier går hun i beina på meg, på kjente stier går hun akkurat passe langt foran og venter stadig vekk.  Oftest av seg selv,  når vi er neste hjemme må jeg hjelpe henne litt med å huske det.

I morgen skal vi til veterinæren for vaksine,  det blir litt av en tur det.