Dekk

Det er mye hyggeligere med en hund på fanget enn en lap-top, og Aika er ganske flink til å søke oppmersomhet.  Tilsvarende lite blogging.

Aika er nå fem måneder, og det er tre måneder siden hun kom til oss.   Det er ikke til å legge skjul på at det meste har dreid seg om henne disse månedene, men det er jo bare kos.

Dagene på kontoret går fortsatt fint.  Aika er egentlig en skikkelig B-hund og sover gjerne fra vi kommer og fram til lunsjtid, og gjerne så tett opp til radiatoren som det er mulig å komme.

Nærmere deg min ovn, nærmere deg

Skal vi hjem snart nå?

Men nå er hun mer våken på ettermiddagen, og hilser med stor glede på alle som måtte finne på å komme innom. Forøvrig  leker hun med det hun kommer over.  Litt rampestreker hører med, som å finne god-bit-posen i sekken min og tømme den.   Mange dager klarer hun seg helt uten tissepause før vi skal gå hjem, så nå kunne hun klart seg alene hjemme.

Veldig sliten etter kurs, kos i sofaen

Vi er kommet langt på kurs 2 nå, såkalt Grunnkurs.  Mye repetisjon og terping fra valpekurset, men den siste uka har "dekk" stått på programmet, til stor frustrasjon for oss begge.  Hun var ikke i nærheten av å legge seg ned, men så på meg med et fortvilet blikk:  "Hva er det du vil jeg skal gjøre da??"   Men, eureka, på torsdag klarte vi det - på kontoret - under en kontorstol!    Gjentatt med suksess under en fotkrakk på hytta, så dette skal vi få til.  Puh.

Vi trener impulskontroll foran dører og matskåla, og det går riktig så bra synes jeg.  Aika sitter pent og venter ved siden av skåla til jeg sier værsågod.  Med mindre hun er veldig sulten og det ligger fiskekake på toppen..  Da må jeg snakke fort!

Bil er noe herk.  Hun sitter i buret hele veien, og blir selvsagt veldig sliten, men hun klager ikke.  Derimot må jeg passe på koble henne før vi går ut dersom vi skal kjøre bil, ellers har vi en laaang innkalling foran oss.  Hun har rett og slett forstått at noen ganger "lønner" det seg ikke å komme helt fram til meg men holde noen meters avstand. Kanskje kan vi være ute litt lengre, leke litt mer eller slippe den bilen?

Bil er noe herk,  flere timer i denne stillingen tar på

Det blir litt bilkjøring på oss, for vi har tatt turen til hytta på fjellet hver eneste helg. Å dømme etter den gleden Aika utviser når vi kommer fram er det verdt bilturen.  Hun storkoser seg inne og ute, og forsvarer hytta med bjeff.   I fredelige skiløyper kan vi kose oss i timesvis mens hun løper løs, med god tid til å snuse.  Jeg satser på at det var vinden som gjorde at jeg ble oppmerksom på to ryper bare noen meter foran oss før hun så dem idag, hvis hun i det hele tatt så dem.  Men leiet ble grundig undersøkt.

Stensparken jippi

Stensparken en tidlig morgen

Vi gruer oss til båndtvangen begge to.   Aika løper og koser seg, og jeg nyter å se henne løpe.  Hun løper aldri langt, og kommer alltid når jeg roper henne inn. Vi får sogar ros for det av forbipasserende, stas.

De daglige turene våre skogen er et must for osss begge, og en runde i Stensparken med mange andre hunder er heller ikke å forakte.  Hun er definitivt ikke redd for andre hunder lengre, tvert om kan hun være litt bråkjekk og dominant.  Greit å møte noen som tar igjen av og til.

Afterski. Tørrfisk ute.  Tørt kjøtt inne

Planen for de neste to ukene er klar: Løpe masse ute, og trene sitt, dekk og bli.

Hyttekos

Lek og aking på hytta

Vi har løypene helt for oss selv, og det er like fint utenfor

- og da har Aika lukket lokket på Mac'en, tråkket i tastaturet og krafset meg på armen nok for i kveld :-)