fredag 20. desember 2013

1 2 3: Juleferie!

Fem dager med Aika, er det virkelig ikke mer??

Jeg tenkte ikke så nøye over det i utgangspunktet, men jammen er det bra at jeg nå skal ha ferie noen dager (faktisk MANGE dager) etter at vi hentet Aika.  Ikke fordi det er så slitsomt, men det er så mye å følge med på!

Nettene går veldig bra.  Buret står ved siden av senga, med teppe over.
Vi legger oss sammen og står opp  sammen - og denne julen tror jeg faktisk ikke at vi kommer til å snu døgnet!

Foreløpig har jeg latt Aika vinne kampen om hvem av oss som skal tisse først når vi står opp,  så egentlig er jeg glad for mørketiden.  Jeg er neppe noe syn for guder i morgenkåpe, parkas, gummistøvler, bustehår OG tissetrengt ute i 0630-tiden.   Men Aika er effektiv, hun tisser på den ene snøflekken og bæsjer på den andre - og løper sporenstreks til døra igjen.  Puh.

Hele dagen koser hun i sofaen med Eilin og hennes venninner som kommer på besøk, hun blir skikkelig bortskjemt i så måte.  Til gjengjeld har jeg hatt et helt vanlig liv på jobben denne uka, uten noen som helst tidsbegrensning.  Men veldig hyggelig å komme hjem på ettermiddagen!

De siste dagers største utfordring er andre hunder.  De er skikkelig skumle!  Hunder som gjør i nabolaget 100 meter unna er ille nok.  Vi forsøkte et møte med beskjedne Frøya forleden, en to år gammel beskjeden men leken engelsk setter, men det var heller ingen suksess.  Vi får ta tiden til hjelp.
Men inne er Aika skikkelig konge, og bjeffer til skosålen :-)

"Nei". "Sitt" . "Kom".   Ikke lett dette.   Men skoene mine får stå i fred, og med strategisk bruk av en godbit praktiserer vi sitt mange ganger om dagen.  Gleden er gjensidig når vi forstår hverandre!

Litt rart med disse to ordene "sitt" og "tiss".  De er jo ganske like, og de er gjengangere i huset.  I går hadde vi 5 uhell inne,  men ellers har det gått veldig bra.  Vi løper ned trappen, kommanderer "tiss", Aika går nølende ut, tisser av og til, og løper raskt opp trappa igjen.  Litt kinkig at snøflekken som er det faste tissestedet blir stadig mindre, vi får håpe det retter seg.

I morgen skal vi kjøre bil og gjøre oss kjent med hytta.   Et nytt kapittel og nye utfordringer.

Juleferie, her kommer vi!
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar