Juleferie er gode greier

Det er vel ingen som tviler på at ikke dette er en som storkoser seg i hvite fjell :-)

To ukers jule-barsel-valpe-permisjon er helt perfekt, vi skyver hverdagen fra oss så godt vi kan

Julaften var stor stas, med masse papir og egne pakker!  Aika hadde ingen problemer med å pakke dem opp, og laget raskt hull i posen med godbiter.  De andre gavene, altså våre, fikk faktisk ligge i fred. Ikke verst.

I ren yr begeistring hoppet Aika opp i sofaen helt alene, til full applaus - for at hun klarte det.  Det er mulig vi kommer til angre på den applausen, men pytt pytt.  Vi gleder oss over alt hun klarer nytt fra dag til dag.

Første juledag gikk vi på visitt til Chakka,  3 år gammel snill engelsk setter.  Veldig skummelt til å begynne med, men så ble det bare gøy.  Dermed har vi overvunnet litt av den redselen for andre hunder.  Vi måtte en tur bortom for å leke i dag, andre juledag,  også. 

Rundturen bort til Chakka er vel på 1 kilometer eller så, langt nok foreløpig.  Vi hadde sparkstøttingen parkert ved veien, og Aika var ikke tung å be om sitte på fanget siste biten hjem.  Litt betenkt ble hun (og Eilin) dog da morfar viste gamle kunster og satte avgårde i full fart på blankisen...  Det er så mangt en liten valp skal oppleve!

O jul med din glede

Grønn jul i byen, hvit jul på fjellet. En lang trapp ned for å komme ut hjemme i byen,  en verandadør rett ut i eventyret på hytta. Valpelivet på hytta er herlig!   Livet som valpeeier på hytta er enkelt :-)

Det er så morro å se hvordan Aika koser seg med å hoppe (hun hopper jo egentlig mer enn hun løper enda) rundt i snøen og gå runden rundt hytta helt på egenhånd.   Etter to dager har hun lært å si fra at når hun vil ut - og det er ikke nødvendigvis bare for å tisse.   På den annen side, vi har ikke hatt noen uhell inne,  ren bonus.  Til gjengjeld finner vi stadig rester på stua av det sauene har lagt igjen under trappa i sommer..  Vel, det er i det minste tørt.

Hyttesofaen har vi delt i to, med et grått teppe på lovlig sone.  Det er bare å innrømme, vi kjemper en kamp der.  Lett parodisk når vi setter oss i "grå sone" for å holde henne med selskap og Aika velger den andre siden..  Men vi har ikke gitt opp!

Vi forsøkte oss på en liten tur i dag, med sporline. 300 meter opp til Søbekkseter ved enden av veien.  Halvveis hjemme stakk hun rett og slett fra meg, i fullt firsprang.  Men kursen var klar,  rett hjem til hytta. Via to veiskiller.  Dagens tur var hennes første langs den veien, så hun har iallfall ingen problemer med å finne sporet sitt hjem igjen!

Det er tross alt ferie, og til vår store glede roer hun seg i buret sitt igjen etter en kort tisserunde ute i 0630.  Fortsatt på soverommet, men det er jo bare en fordel også for oss, så hører vi når hun våkner. Når klokka nærmer seg ni er det hyggelig å stå opp, fyre i peisen, sette over kaffen og kose seg i (den lovlige enden) av sofaen sammen med Aika. Godt hverdagen enda er laaangt unna.

I morgen er det julaften.  Juletreet har vi rett og slett satt opp ute i år, sogar oppå bordet.  Hva har man ellers et sånt hull midt på bordet til?   Tro om det blir noen pakker til Aika under treet i morgen?

.. og DER tisset hun på gulvet,  ja ja.  På tide å legge seg da.

1 2 3: Juleferie!

Fem dager med Aika, er det virkelig ikke mer??

Jeg tenkte ikke så nøye over det i utgangspunktet, men jammen er det bra at jeg nå skal ha ferie noen dager (faktisk MANGE dager) etter at vi hentet Aika.  Ikke fordi det er så slitsomt, men det er så mye å følge med på!

Nettene går veldig bra.  Buret står ved siden av senga, med teppe over.
Vi legger oss sammen og står opp  sammen - og denne julen tror jeg faktisk ikke at vi kommer til å snu døgnet!

Foreløpig har jeg latt Aika vinne kampen om hvem av oss som skal tisse først når vi står opp,  så egentlig er jeg glad for mørketiden.  Jeg er neppe noe syn for guder i morgenkåpe, parkas, gummistøvler, bustehår OG tissetrengt ute i 0630-tiden.   Men Aika er effektiv, hun tisser på den ene snøflekken og bæsjer på den andre - og løper sporenstreks til døra igjen.  Puh.

Hele dagen koser hun i sofaen med Eilin og hennes venninner som kommer på besøk, hun blir skikkelig bortskjemt i så måte.  Til gjengjeld har jeg hatt et helt vanlig liv på jobben denne uka, uten noen som helst tidsbegrensning.  Men veldig hyggelig å komme hjem på ettermiddagen!

De siste dagers største utfordring er andre hunder.  De er skikkelig skumle!  Hunder som gjør i nabolaget 100 meter unna er ille nok.  Vi forsøkte et møte med beskjedne Frøya forleden, en to år gammel beskjeden men leken engelsk setter, men det var heller ingen suksess.  Vi får ta tiden til hjelp.
Men inne er Aika skikkelig konge, og bjeffer til skosålen :-)

"Nei". "Sitt" . "Kom".   Ikke lett dette.   Men skoene mine får stå i fred, og med strategisk bruk av en godbit praktiserer vi sitt mange ganger om dagen.  Gleden er gjensidig når vi forstår hverandre!

Litt rart med disse to ordene "sitt" og "tiss".  De er jo ganske like, og de er gjengangere i huset.  I går hadde vi 5 uhell inne,  men ellers har det gått veldig bra.  Vi løper ned trappen, kommanderer "tiss", Aika går nølende ut, tisser av og til, og løper raskt opp trappa igjen.  Litt kinkig at snøflekken som er det faste tissestedet blir stadig mindre, vi får håpe det retter seg.

I morgen skal vi kjøre bil og gjøre oss kjent med hytta.   Et nytt kapittel og nye utfordringer.

Juleferie, her kommer vi!
 

Å bli kjent..

Nå har vi vært hundeeiere i to dager, stor stas!

I går, mandag, hadde jeg hjemmekontor - siden hundepasser Eilin skulle på kontroll hos legen og derfor både måtte ha skyss og avlastning.  Men jammen var det veldig greit å være hjemme første dagen!

I dag har jeg for første gang hatt gleden av å gå på jobb og komme hjem til en glad hund :-)  Denne uken blir det slik, med hundepasser hjemme, men etter jul blir det kontorliv for både Aika og meg.  Da får jeg følge gjennom skogen til og fra jobb. Men du verden hvor jeg gleder meg til to uker ferie på hytta, med masse tid til å bli kjent - for dette er spennende greier.  Og så fort hun utvikler seg!

Vi er jo stadig vekk ute og tisser, på nøyaktig samme flekk stort sett.  I løpet av mandagen gikk Aika fra å ta de første trinnene i trappa opp selv, til å ta hele trappa.  Ned bærer vi henne.  Men for en sliten liten valp det var på vei opp siste kveldstur, opp på armen da ja.    Små ting, men vi ser dem og gleder oss.

Jeg har ingen illusjon om å holde Aika unna sofaen.  Jeg vil kose med henne, og gidder ikke sitte på gulvet hele tiden.  Men når vi spiser må hun sitte et annet sted.  I går hadde vi 7 min og 40 sekunder piping i buret (lett å måle tiden når måltiden starter samtidig med håndballkampen på tv..), i dag holdt det med litt godt å tygge på så koste hun seg på teppet sitt (et teppe hun har funnet selv forøvrig, egentlig en dørmatte).

To netter har vi hatt sammen på soverrommet.  Den første sov nok hun bedre enn meg, etter litt piping i buret, men i går var det en god natt for oss begge (med teppe over buret, åpent vindu og en mikro tissepause i to-tiden, vi er effektive når vi er trøtte!)  Regner med at vi ikke snur døgnet helt denne juleferien forresten, det blir noen tidlige morgener.

Dagens hit har vært lyden i lekene hennes.  I går var de skumle, i dag vet hun akkurat hvor hun skal tygge for å få lyd - hele tiden.    Og en gammel skosåle har vært et skikkelig jaktbytte,  jammen kom det et bjeff eller to :-)  "Hør, hun snakker" .   Samtidig er hun åpenbart "forsynt" med nye bekjentskaper for en stund,  ingen stor begeistring for to besøkende i formiddag (men helt ok med litt kos).   Kontrast i forhold til da hun møtte Eilin og morfar for første gang søndag, halen gikk som propell.

Man burde egentlig ha barselpermisjon når man får valp i huset -  vi gleder oss til juleperm!

Aika har kommet hjem!

Ventetiden har vært lang, men så ble den plutselig litt kortere.  Planen var å hente Aika lørdag 21.desember, men valpene er selvstendige og flinke og Eilin har kommet tidligere hjem til jul og kan være hundepasser - så idag, søndag 15.desember, hentet vi Aika!    Hundelivet er i gang.

Den 21. drar vi opp på hytta, men nå får vi en uke hjemme først.

I tjukk tåke kjørte vil til Eidsvoll og Bokkedal'n for å hente Aika hos Kyrre.  Der var det et yrende hundeliv med både setter- og muensterlaendervalper.  Menta, mor til Aika, dro hjem til Holmestrand igjen igår, så Aika hadde ett døgn bak seg uten mor (uten på noen måte å være preget av det).





En trivelig hundeprat med kaffe og julebakst på kjøkkenet til Kyrre - og så kjørte vi.  Litt piping i buret, men det gav seg raskt.   Aika var nok litt uvel underveis, ansiktsutrykket på en bilsyk hund skiller seg ikke mye fra et menneskes i tilsvarende situasjon.  Men det gikk helt fint.

Vel hjemme på gårdsplassen fant hun et egnet tissested, og inne fant hun straks hundesengen og lekene.  Ikke at hun la seg ned der, men hun fant sin plass umiddelbart.

Nå har vi lekt og kost masse.  Vi forsøker å  unngå biting i hånden, leken jeg fikk av gode kollegaer på jobben er genial i så måte .  Den er jo mye bedre å bite i :-)

Morfar inviterte på middag nede, og Aika roet seg fint i medbrakt seng på kjøkkenet hans mens vi spiste.  Men det var stas da Eilin satte seg på gulvet igjen for å leke da.

Og så var det klart for en liten tur ut igjen - denne gangen med reflkesvest, selv om vi bare er i hagen. Greit å venne seg til noe på kroppen (tror jeg..)  Den klør - men er akseptert.

Nå har vi møtt Aika!

Torsdag 7. november var endelig dagen der.

Vi kjørte til Holmestrand,  Henrik, Synne og jeg,  for å møte valpene.

Menta valpemor var veldig glad for besøk,  vi pratet litt med henne før hun ble tatt med ut, slik at vi fikk ro med valpene.

Det er 8 valper i kullet, hvorav 4 tisper.  Sigrid skal ha den ene selv, dermed hadde vi 3 å velge mellom. Vanskelig! For å gjøre det litt enklere valgte vi bort den ene basert på tegningene, dermed hadde vi to igjen.

De to var ganske like, men den ene,  med kallenavnet Soppen, var nok veldig sulten og dermed litt urolig.  Den andre slo seg derimot til ro i fanget mitt.  Dermed var valget gjort: Det var Aika.  Men det kunne like gjerne vært Soppen egentlig.

Veldig hyggelig å møte henne!  Vi tok masse bilder, preget av rødt lys fra varmelampa, og litt film.  Jeg la ut ett bilde av Aika og meg på Facebook og fikk overveldende mer enn 100 likes på det  - hyggelig at folk gleder seg med oss :-)

Valpene vokser

Sigrid legger stadig ut bilder av valpene, fint å følge med!  I dag er valpene 4 dager gamle og det er hyggelig å se at Menta er frisk og rask og ikke minst en stolt mor.  Hvem av disse 8 blir vår tro?

Valpene er født!

I dag fikk Menta 8 valper!

Vi visste det ble 6, men så var det enda to til.   Fire av hvert kjønn, så da ligger alt til rette for at vi får en tispe.

Nå skal de ha fred og ro et par uker, men i slutten av oktober går turen til Holmestrand for å hilse på!

Ventetid

Etter litt grubling, og beslutning om at hund var riktig, la jeg ut et ønske om råd på Facebook 5.august 2013:

Responsen var formidabel, bl.a. dette tipset fra Kari Elisabeth:

Og denne fra Bente.

Bentes råd ble skrevet før, men lest omtrent samtidig som jeg fikk dette svaret fra Sigrid (som svar på min hendvendelse rett til henne).  For en melding,  nesten som "blå strek" på graviditetstest!

20.august  bar det til Holmestrand for å hilse på Sigrid og ikke minst Menta.  Live rakk også å være med og hun tok dette bildet av oss

Menta og Asterix ved parringen 17.august

Menta på rolig jakt med stor mage

Menta har lurt seg opp i senga til mor.  6.oktober, knapt to uker igjen. Sophie koser med henne.